Spotify

Spotify er en musikkstrømmetjeneste som lar brukerne høre på sanger fra artister verden over. Selskapet ble etablert av Daniel Ek og Martin Lorentzon i Sverige og har etterhvert utviklet seg til å bli en av verdens mest brukte tjenestene på markedet. Mye av suksessen til Spotify kommer av det brede musikkutvalget og ikke minst et intuitivt og bra utformet brukergrensesnitt og design.

Designet og brukergrensesnittet til appen for Spotify oppleves som gjennomført, tematisk og enkelt å bruke. Mye av grunnen til dette er at appen er oversiktlig uten unødvendige elementer. Hovedfunksjonene er lagt nederst på skjermen og er låst fast der uansett hvor man befinner seg i appen. Slik holder man oversikten over de viktigste funksjonene og de er lett tilgjengelige. I likhet med flere andre steder er funksjonene gitt passende piktogrammer og står i stil med hverandre. De visuelt pene piktogrammene fremstår som naturlige og enkle å forstå. Slik blir designet mer intuitivt for brukeren, noe som er et stort pluss.

Når det kommer til bruk av farger og font så er disse systematisk gjennomgående i designet. Først og fremst blir det brukt en enkel font som går igjen hvor enn man befinner seg. Den er helt plain og klassisk, og lesbar for hvem som helst. Fonten brukes i hvitt og grått, og med ulike stroke og størrelser for å gjøre designet mer intuitivt. Blant annet brukes det større hvit skrift med tykkere stroke på overskrifter eller andre steder i designet for å tydeliggjøre forskjellene mellom de ulike elementene og hvor man befinner seg i appen. Appen har et gjennomgående sort design med hvite og neongrønne detaljer som står i stil med logoen til Spotify. Sort blir brukt som bakgrunnsfarge og fungerer fint som kontrast mot de hvite og neongrønne detaljene. Slik tydeliggjøres det som fremstilles og designet blir mer gjennomført og visuelt tilfredsstillende. Likevel er det verdt å nevne seg at ikke sort fungerer like godt som bakgrunnsfarge om man befinner seg i dagslys.

Vi finner også mye bruk av fotografier i appen. Først og fremst finner vi fotografiene til de ulike sangene og albumene. Disse er med på å gjøre designet mer levende, i tillegg til at de kan skape inntrykk. Videre gir fotografiene mer dybde slik at designet ikke oppfattes som flatt og kjedelig. Vi finner ikke bare bilder i sanger og album, men også til ulike kategorier av musikken. Noen av disse er også blurret ut for å skape mer fokus på teksten over boksen med fotografiet. Slik gir Spotify en mer variert brukeropplevelse ved bruk av ulike innslag.

Et annet interessant punkt ved utformingen av appen til Spotify er hvordan den er delt inn i en intuitiv og gjennomgående inndeling. Store deler av appen er delt inn i egne bokser som følger et mønster. Et eksempel på dette er inndelingen av spillelistene. Her finner vi et stort usynlig kvadrat øverst med overskrift og beskrivelse av albumet for enkel oversikt. Under dette kvadratet deles de ulike sangene inn i like store rektangler under hverandre. Dette er også noe vi finner igjen i søkefunksjonen for søkeresultater. Andre steder i appen finner vi igjen liknende inndelinger hvor kvadrater og rektangler brukes i kjente former. Den faste måten å dele inn de ulike elementene gjør at designet blir gjenkjennbart og intuitivt for brukeren. I tillegg er denne inndelingen lett å videreføre til andre størrelser slik at designet er responsivt. Et annet punkt som er verdt å merke seg er at det brukes mykere kanter på utformingen enkelte steder i appen for variasjon, slik at ikke designet blir for flatt og enkelt.

 

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Spotify

 

FRISK! – Emballasje og annonse

Oppgaveforklaring:

Oppgaven går ut på å bruke min egen logo til å lage et emballasjedesign til et valgfritt produkt. Produktet skal reflektere identiteten min.

Hva reflekterer min egen identitet?

Før jeg planla hva og hvordan jeg ønsket å designe produktet, tenkte jeg litt over hva som reflekterer min egen identitet og som kan brukes i et design. Tankene om dette skrev jeg ned for å opparbeide meg en mening om hvordan jeg ønsket å utforme og videreformidle identiteten min. Slik skapte jeg et grunnlag for oppgaven. Prosessen har vært gjennomgående og det er også blitt gjort justeringer underveis ettersom nye ideer kom og gikk. På forhånd var det spesielt tre punkter som beskriver min egen identitet som jeg kunne bruke i et design:

• Flatt og enkelt design
• Lekenhet
• Skille seg ut

Kort forklart så er jeg veldig glad i flatt og enkelt design. Spesielt når et design er rent og stilfullt merker jeg det sprer seg en slags glede inne i meg. Det høres kanskje litt merkelig ut, men jeg setter pris på når utforming av et design på alt fra nettsider til emballasje er gjennomtenkt med tanke på enkelhet. Less is more! På det neste punktet har jeg skrevet opp «lekenhet». Det jeg tenker på da er at jeg selv som person liker å ikke ta meg selv så høytidelig. For meg er det viktig å kunne ha humor i hverdagen og ikke ta alt så seriøst. På forhånd var jeg litt usikker på hvordan jeg kunne implementere dette i designet siden jeg også ønsket å ha et flatt og enkelt design. I tillegg var også min egen logo ferdigdesignet fra tidligere, og den er som vist på bildet nedenfor flat og enkel. Lekenheten var noe jeg så nærmere på underveis i oppgaven for å se hvordan jeg kunne implementere det. Til slutt så har jeg satt opp at det er viktig å skille seg ut. Da tenker jeg både på design og personlighet. For min egen del synes jeg det er bedre å skille seg ut i mengden og ikke være som alle andre. Med tanke på design av emballasje er det også viktig å skille seg ut for å skape oppmerksomhet på produktet og ikke skli inn med resten av varene i hylla.

 

 

Kort om egen logo

Logoen knyttet til mitt eget navn og identitet var allerede utviklet fra en tidligere oppgave. Den er laget med hensyn til min egen identitet og skal beskrive meg som person slik som jeg har beskrevet på forrige avsnitt. Derfor er den blant annet lagd slik at designet er enkelt og flatt. I tillegg er ‘S’en på logoen designet slik at den kan assosieres med Ying Yang. Ying Yang er et symbol som symboliserer ulikhetene i livet. Dette sikter til punktet mitt om å skille seg ut. Når det kommer til fargevalg endret jeg fargene til fargepaletten jeg utviklet senere i oppgaven slik at logoen stod i stil med resten av designet. Fonten jeg valgte ut var basert på at jeg ønsket en enkel font for å stå i stil med resten av designet. Derfor valgte jeg en font uten seriffer og for mye detaljer. Denne fonten tok jeg med videre i resten av oppgaven så alt stod i stil med hverandre.

 

Produkt

Da jeg skulle velge ut hvilket produkt jeg ønsket å lage emballasje til gikk jeg rundt i matbutikken for å finne et produkt som både beskrev meg selv og som kanskje trengte en liten «oppspriting» av designet. Det første jeg kom på da var yoghurt. Jeg er over middels glad i yoghurt og spiser det regelmessig. I tillegg er det i den siste tiden blitt mer fokus på sunne yoghurter som «14-serien» fra Tine og «Skyr» fra kumeierne. Selv er jeg opptatt av hva jeg får i meg og hvilke produkter som passer bra til trening. Dermed passet det veldig fint å kunne utvikle et design til en yoghurt fordi det beskriver hva jeg er opptatt av og er noe jeg spiser ofte. Jeg gjorde meg også noen tanker om andre typiske produkter som utgir seg å være sunne, for eksempel «Cottage Cheese» og proteinshaker. Likevel endte jeg til slutt opp med yoghurt. Yoghurten jeg valgte ut ønsket jeg at skulle ha et litt kjedelig design ifølge min mening, slik at jeg kunne utvikle et alternativ for å vise andre måter den kunne vært utformet på. Jeg endte da opp med «Skyr» fra kumeierne, et design som etter min mening kunne blitt gjort litt mer gjennomtenkt.

 

Målgruppe

Målgruppen jeg valgte ut var basert på opplysninger om meg selv, slik at produktet i størst mulig grad kunne spesialisere min egen identitet. Da endte jeg opp med målgruppe bestående av unge mennesker mellom 16 og 25 som er opptatt av helse og trening. Designet på produktet mitt måtte derfor designes på bakgrunn av dette for å best mulig appellere til målgruppen. Punkter jeg ønsket å ta med videre for å sørge for at dette ble tatt hensyn til var:

• Et moderne design
• Tydeliggjøring av at produktet er sunt
• Tydeliggjøre

 

Fargevalg og stil

Før jeg utformet selve designet, undersøkte jeg nærmere hvilken farge og stil jeg ønsket å ta med. Derfor satt jeg opp ulike fargepalletter for å se hvordan ulike farger kunne settes sammen for å best mulig nå målgruppen og identiteten min. Før jeg prøvde ut fargene satt jeg to punkter for hvordan fargene skulle være; friske og flate. Jeg ønsket at fargene skulle være friske for å skille seg ut i butikken og for å gjenspeile at dette er et produkt med friske og sunne yoghurter. Friske farger assosieres også med sunnhet. Det kommer av at vi finner mye slike farger i frukt og grønt. I tillegg er også ordet frisk i denne sammenhengen en assosiasjon med god helse. Dermed kalte jeg like så gjerne produktet mitt for «FRISK!» som er et bra navn med tanke på assosiasjonene det gir, beskrivelsen av produktet og at det er kort og enkelt å huske. Det jeg mener med flate farger er at de passer bra i et flatt design. For eksempel mener jeg at en neon oransjefarge ofte ikke passer så godt inn i et flatt design. Det er litt vanskelig å definere en flat farge, men man kan si at den ofte er matt. Jeg endte til slutt opp med fargepalletten øverst til venstre på bildet under. Denne fargekombinasjonen likte jeg godt. Først og fremst oppfylte de kravene jeg satte meg og de spilte bra sammen i kombinasjon. Kontrastene mellom dem er også markante noe som gjør at fargene blir tydeligere. I tillegg tilrettela fargene for å kunne utvikle en produktserie med ulike smaker. Turkis – Lime, Lys beige – Pasjon, ferskenfarge – Fersken og mørk blå – Blåbær. Blå er også min favorittfarge og fungerer bra som bakgrunnsfarge. Dermed gjenspeiler også fargevalgene min egen identitet. Fargene ønsket jeg å ta med videre i designet og utvikle de slik at hver farge kunne representere de ulike smakene. Derfor endret jeg også også min egen logo til denne fargepaletten. Når det kommer til stil, lekte jeg meg litt i illustrator med ulike former og mønstre. Her kom jeg frem til at striper med fargevalgene jeg gjorde passet veldig fint til et flatt design. Disse stripene kan implementeres i mange former og være gjennomgående i designet. Det ble ikke gjort så mye annet testing med form og mønstre enn de på bildene under, men prosessen med dette var gjennomgående i løpet av prosjektet. Underveis testet jeg ut mange ulike kombinasjoner av farger, mønstre og ikoner. Dette vises blant annet i bildegalleriet jeg har lagt ved på slutten av innlegget.

 

 

Utkast 1

På bildet nedenfor er det første utkastet mitt. Her har jeg satt sammen et utkast basert på kravene jeg satte og mønstrene og fargene jeg ønsket å bruke. De skrå stripene i høyre hjørne og skålen i midten er hentet fra mønstrene jeg lagde på forhånd. Stripene fungerer fint og skaper variasjon i designet. Jeg synes også de ser visuelt bra ut. Fargene freshet også opp inntrykket av designet og skiller seg ut fra tradisjonelle emballasjer. Selv om jeg mener designet var visuelt pent å se på, følte jeg designet ble litt for flatt. Det er for lite som skjer på emballasjen og det mangler både dybde og bevegelse. Selv om jeg ønsket å ha et flatt og enkelt design, ble det litt vel kjedelig. Emballasjen sier heller ikke noe om produktet er sunt heller, noe som er viktig å få frem for å nå målgruppen jeg satte meg. Det eneste som implikerer at produktet er sunt er navnet på serien og innholdsinformasjonen under skålen. Jeg prøvde derfor å skrive «Rik på proteiner» under denne informasjonen, men dette så ikke like visuelt bra ut. Jeg konkluderte til slutt med at produktet i seg selv sier nok om at den er sunn. Det er tydelig at det er mye proteiner, fiber og null prosent fett. Videre er også navnet frisk en åpenbar tilknytning til at produktet er bra for deg. I tillegg kan jeg også understreke at produktet er sunt i plakaten min. Når det kommer til forbedring av designet, satte jeg meg noen forbedringspunkter til videre utvikling. Et av tiltakene var å gi «yoghurt» mer stroke så det ble mer bevegelse og dybde. Etter jeg gjorde dette la jeg merke til at for å gjøre formen på skriften lik mellom hvert produkt i serien, så måtte fontstørrelsen forandres. Selv om dette gjorde at fontstørrelsene ble forskjellige mellom hvert produkt, gjorde dette også at jeg kunne beholde lik form og stil. Dermed ble det gjort et lite kompromiss. Stroke på yoghurt var ikke nok for min egen del, og jeg fant etterhvert ut at jeg kanskje måtte fjerne skålen i midten og heller erstatte den med noe annet. Hva dette kunne være var vanskelig å komme opp med, men jeg ønsket å prøve ut noe med bevegelse. Da tenkte jeg med en gang på et splash eller en slags eksplosjon for å vise at produktet er friskt og godt. Dette kan også tolkes som en eksplosjon av smaker. Resultatene jeg kom opp med da var et splash med melk under skålen og en slags vannmalingseksplosjon. Splashet med melk var svært krevende å lage og det var vanskelig å skape riktig dybde osv for å få se til å se bra ut. Eksplosjonen derimot mente jeg fungerte veldig bra. Jeg prøvde først å plassere skålen over, men fant ut at det var best om den fikk stå alene. Dette tok jeg videre med til mitt neste utkast.

 

(Mislykket forsøk på melkesplash)

 

Utkast 2

Dette utkastet ble jeg mye mer fornøyd med. Eksplosjonen som erstatning for skålen tilfredsstilte målene jeg satte ved forrige utkast. Den gir både mer dybde og bevegelse til designet. Kombinasjonen av enkelthet og dybde fungerer visuelt bra og gjør det generelle inntrykket av designet bedre. Eneste problemet jeg fant ved eksplosjonen var at den ser litt tørr ut. Jeg ønsker å fremstille produktet som friskt og da passer det ikke helt å ha noe som ser tørt ut. I illustrator prøvde jeg å myke opp kantene, noe som jeg ikke klarte å få til helt. Likevel gikk det etterhvert opp for meg at eksplosjonen kan se ut som frossen dugg på et vindu. Hvis en tenker slik blir inntrykket jeg prøver å gi ivaretatt. Når det kommer til valget om å ha «FRISK!» over eksplosjonen med en strek kom dette av mye utprøving. De ulike innslagene jeg prøvde ut kan man se i bildegalleriet nederst i oppgaven. Videre er fargene jeg har tatt i bruk valgt ut systematisk etter smaken på produktet, så det blir enklere å skille mellom de ulike smakene, men fortsatt ha den samme stilen. Det jeg har gjort da er å la fargen på innholdsfortegnelsen, navnet på produktet, smaken og eksplosjonen følge fargene på de ulike smakene. Resten av designet er likt på alle versjonene. Slik ivaretas inntrykket og designet på tvers av de ulike produktene. Selve innholdsfortegnelsen prøvde jeg å lage så rent og enkelt som mulig. Derfor valgte jeg å ha lite tekst og en enkel tabell som bruker de samme stripene som dem under smaken på yoghurten. Den korte teksten overfor tabellen beskriver også produktet kort, enkelt og tilpasset målgruppen jeg satte meg. Her står det «Frisk er en serie sunne yoghurter med forfriskende smaker. Serien er spesiallaget til deg som ønsker et sunt og forfriskende mellommåltid i hverdagen.» Det er viktig å få frem hvorfor en skal kjøpe produktet, og i det moderne samfunnet er det mange yngre som lever i en hektisk hverdag med lite tid. Den korte informasjonen omfatter alt du trenger å vite om produktet på en kjapp og enkel måte. 

 

(Sjekk pdf fil for å kunne lese teksten enklere)

 

Lokket

Etter å ha designet ferdig emballasjen rundt yoghurten, designet jeg lokket på den. Jeg ønsket at lokket skulle stå i stil med resten av emballasjen og valgte derfor å hente ut kjennetegn ved den. Stripene skjønte jeg på forhånd ikke kom til å passe så bra som følger av at lokket er sirkelformet. Dette fikk jeg bekreftet da jeg prøvde det ut. Neste mulighet var da å teste ut fargeeksplosjonen som jeg plasserte i midten av sirkelen. Dette så stilig ut og det funket fint å ha lik utforming av navnet på serien over. Jeg prøvde ut andre løsninger med ulike farger og former, men dette så ikke visuelt like enkelt og fint ut. Disse utprøvningene er å finne i bildegalleriet på slutten av innlegget.

 

 

Annonse

På annonsen ønsket jeg å lage en tydelig plakat som fremstilte produktet mitt i henhold til målgruppen jeg ønsket å nå ut til. Det eneste kravet mitt på forhånd var at den skulle stå i stil med resten av designet på emballasjen og understreke at produktet er sunt fordi setningen med «Rik på proteiner» ikke kom med på emballasjen. Bortsett fra dette ønsket jeg å leke rundt og kanskje tenke litt annerledes enn å kopiere designet nesten rett av. Med tanke på dette lagde jeg nye former, pliktogrammer osv og testet litt rundt. Blant annet lagde jeg et ikon for en kameralense som kunne brukes som et symbol på å leve «in the moment» og en yoghurt som kunne se ut som en iskrem. Det ble også prøvd litt rundt med de ulike fargeeksplosjonene sammen med striper og annet men ingen av skissene levde helt opp til det jeg ønsket å utvikle. (Alle skisser osv ligger i galleri nederst). Dermed prøvde jeg å leke meg litt rundt med tidligere former som jeg hadde utviklet. Da ønsket jeg å få med skålen fra tidligere som ble fjernet fra designet. Jeg lekte meg litt rundt med den i illustrator og fant ut at en hvit sirkel som bakgrunn passet veldig fint. Hvitfargen fungerte også veldig fint i kontrast mot mørkeblå og gjorde at fokuset ble rettet mot sentrum av plakaten.

Designet på dette utkaste ble likevel fortsatt litt for flatt, og hadde for lite bevegelse og dybde. Løsningen på dette var å plassere og utvide alle de ulike smakseksplosjonene i en og samme sirkel og plassere de bak den hvite sirkelen. Nå så det ut som om det eksploderte farger ut av sentrum og det så nesten ut som lydbølger. Dermed ble ikke designet like bevegelsesløst, flatt og enkelt. Egentlig kunne jeg sagt meg fornøyd med annonsen, men det var likevel noe som manglet og det var informasjon om hvorfor man bør kjøpe dette produktet. Det første som ble gjort da var å plassere «Rik på proteiner» tydelig i front for å understreke for mottakerne at dette produktet er både sunt og bra for deg. Det kommer av at proteiner er noe av det først en tenker på når spørsmålet «Hva er sunt?» kommer opp. Slik når annonsen best mulig ut til målgruppen min som er unge folk opptatt av helse. Videre utviklet jeg også egne bokser i farger fra fargepaletten med informasjon om produktet. Tanken bak disse boksene er å gjøre yoghurten mer fristende for potensielle kjøpere ved å fortelle informasjon som potensielle kjøpere har nytte av. En ekstra detalj var å legge til en liten konkurranse hvor man kan vinne et års forbruk med «FRISK!» og navn på sosiale medier. Slik sprer det seg engasjement og oppmerksomhet rundt produktet. I tillegg passer dette også veldig bra med å nå ut til målgruppen min som er unge folk. Den beste måten å nå ut blant unge folk i dagens samfunn er kanskje på sosiale medier fordi det er såpass utbredt blant dem.

 

 

 

 

 

Ferdig emballasje og annonse 

FerskenEmballasje

LimeEmballasjen

PasjonEmballasje

PlakatFrisk

FerskenTopp

LimeTopp

PasjonTopp

 

Til ettertanke

Det jeg var mest fornøyd med var definitivt fargeeksplosjonen. Den gjorde ifølge meg den største forskjellen på designet. Før den ble implementert var designet litt for kjedelig og flatt, på tross av at den så visuelt fin ut. Da eksplosjonen endelig kom inn forandret hele inntrykket og ga designet et løft. Det ble både skapt dybde, bevegelse og lekenhet av kun en designforskjell. I tillegg passet den bedre til målgruppen og for å beskrive min egen identitet. Likevel skulle jeg ønske jeg hadde mer tid til å teste ut hvordan den hadde sett ut om kantene var mykere eller om jeg på en annen måte kunne gjort at det så litt «våtere» ut. En annen bemerkelse jeg har ved det jeg utviklet var annonsen på slutten av oppgaven som ikke fikk like mye tid prioritert. Blant annet var jeg ikke helt fornøyd med måten teksten var satt opp på inne i infoboksene på sidene. Teksten passet ikke helt inn og på grunn av lite tid ble ikke all teksten 100% plassert inn riktig med tanke på forholdet mellom de ulike boksene.

Galleri

https://imgur.com/a/o5LiDdt

Coverdesign – Sverre Futsæter

Oppgaveforklaring:

Oppgaven går ut på å designe et forslag til et platecover for sangene Drive av R.E.M og Black Lemon av Ola Kvernberg.

 

Tolkning, beskrivelse og assosiasjoner av sangene:

Før jeg planla hvordan jeg ville designe platecoverne til de ulike sangene, tenkte jeg gjennom hvilke assosiasjoner de ga, hvordan de var bygd opp og tolket budskapet i dem. Tankene om dette skrev jeg ned for å opparbeide meg en mening om hvordan jeg ønsket å designe dem på forhånd. Slik ble det mulig for meg å ha en viss formening om hva jeg ønsket å utforme, og senere formidle. Dette var også en gjennomgående prosess, der nye tanker og formeninger ble skrevet ned underveis i arbeidet.

 

Drive – R.E.M

Beskrivelse og assosiasjoner: Med en gang jeg hørte sangen fikk jeg inntrykket av at dette var rock. Sangen spiller langsomt og seigt i starten, etterhvert som den bygger seg opp dynamisk utover. Det er gitarspillet som er i fokuset, noe som gjorde at jeg assosierte den litt med countrymusikk og cowboyer. Følelsen av dette ble forsterket av den var litt robust og tøff. En spesielt fremtredende assosiasjon jeg fikk var den øde og dystre følelsen jeg fikk av å høre på den. Dette punktet var noe jeg ønsket å se litt nærmere på til senere i oppgaven.

Tolkning: Når det kommer til tolkning av budskapet i sangen var det litt vanskelig å komme med et konkret forslag med en gang, men etter jeg fikk litt tid med den og søkte litt rundt på nettet kom jeg frem til et forslag. Forslaget baserer seg på at den yngre generasjonen må stå opp for seg og mobilisere for å fokusere på det større bildet i politikken før det er for sent. Alt for mange unge følger ikke med eller er likegyldig til politikken som blir ført, noe som kan være skadelig for samfunnet i lengden. Dette kommer blant annet konkret frem i linjen “What if I ride, what if you walk? What if you rock around the clock? Tick-tock, tick tock” som er en referanse til en kampanje for å få yngre velgere til å delta i politikken før tiden renner ut. I løpet av sangen er det også andre liknende referanser som «shake a leg», som er et uttrykk for å komme seg ut av senga. Denne tolkningen ønsket jeg å ta med leke litt med videre.

 

Black Lemon

Beskrivelse og assosiasjoner: Sangen starter med en langsom tone og litt sørgelig tone med gradvis oppbygging av flere andre elementer. Sangen er dynamisk og jeg assosierte den med en gang med det lekne som følger av lydinnslagene og kanskje litt glede. Det er mye som skjer på en gang, og man kan egentlig si at hele sangen er en oppbygning til et klimaks på slutten. Dette syntes jeg var interessant og jeg ønsket å leke meg litt med ideen om å prøve å beskrive hvordan sangen utfolder seg.

Tolkning: Når det kommer til tolkningen av budskapet til sangen var det ganske vanskelig å komme frem til hva det kunne være eller om den i det hele tatt hadde det. Det første som kom opp i hodet mitt var at budskapet kunne være knytta til noe om at man skal tenke litt som et barn igjen, men til slutt kom jeg frem til et ganske dristig forslag. Forslaget mitt baserte seg på sangen prøver å fortelle hvordan vi som mennesker utsetter/graver ned de underliggende problemene våre med bakgrunnsstøy uten å ta tak i det. Dette kan forklares ved at sangen starter med en lang sørgelig tone, altså det underliggende problemet, som etterhvert forsvinner som følger av støyen fra de andre lekne elementene som legges til. De lekne elementene kan være et tegn for bakgrunnsstøyen vi bruker for å ikke ta tak i det underliggende problemet. Elementene som legges til er glade og lekne for å overskygge det dystre, men av og til skinner de dystre tonene gjennom og minner deg på realiteten. Dette blir igjen overskygget av en gradvis oppbygging og økning av flere elementer for å skjule det dystre, før klimakset nås og du ikke kan se bort i fra det underliggende problemet lenger. Tolkningen ble veldig abstrakt og det skal sies at den kanskje er veldig individuell, men likevel var den interessant å se på og prøve seg litt rundt med til arbeidet videre.

 

Skisser:

Drive – R.E.M:

Når jeg lagde skissene til Drive ønsket jeg å ta utgangspunkt i flere ulike retninger knyttet mot hva jeg assosierte med sangen og det jeg mente var budskapet til den. Jeg ønsket først å utforske den øde og dystre følelsen jeg assosierte med sangen. Derfor ville jeg bruke mørke farger, helst kun sort/hvitt for å beskrive denne følelsen. Det første som kom opp da var den øde ørkenen, så jeg lekte litt med ideen om dette. Det visuelle fungerte ikke helt her, og fargene som ble brukt fungerte ikke til den dystre følelsen jeg fikk av sangen. Da kom jeg opp med ideen om å ha et objekt i sentrum som skulle stå alene, som også kunne symbolisere noe dystert. Jeg tenkte et tre, et symbol på livet og regn som kan forbindes med tårer. Altså at livet gråter. Etterhvert som jeg skisserte fant jeg også ut at om jeg formet treet i ovale former og sirkler, så det ut som en mørk sky som også kan forbindes med tankebobler i tegneserier. Til slutt ønsket jeg å utforske det jeg mente var budskapet i sangen, det at tiden renner ut for den yngre generasjonen må mobilisere seg før det er for sent. Jeg lekte litt med tanken om det at tiden renner ut og prøvde meg litt frem med en klokke som det drypper av og prøvde å bruke signalfargen rød for å vise at det er en varsel om hva som kommer til å skje. Til slutt kom jeg med ideen om å lage en enkel skisse av et normalt hjem som sover, for å vise at den yngre befolkningen sover, altså ikke deltar i politikken som de skal. I bakhodet hadde jeg tanken om å tegne det hvite hus som et symbol på politikken, men et vanlig hjem passet bedre som et symbol på at det er befolkningen som sover i tillegg til at det så visuelt bedre ut. Dette forslaget ønsket jeg å ta med videre i oppgaven, fordi det passet best til jeg jeg mener artisten prøver å fortelle oss. Et tre som gråter følte jeg ikke fortalte så mye om hva selve sangen prøvde å fortelle med tanke på budskapet. Den beskrev bare følelsen jeg fikk av den. I tillegg så jeg at det også var flere muligheter her til å utforske og teste ulike konsepter.

 

 

 Black Lemon – Ola Kvernberg

Når jeg lagde skissene til Black Lemon ønsket jeg også å ta utgangspunkt i punktene jeg skrev i starten. Blant annet ønsket jeg å beskrive den markante oppbygningen til sangen, samtidig som jeg kunne ta med de lekne assosiasjonene jeg fikk av den. Hele sangen er en oppbygning til klimaksen på slutten av sangen, derfor ville jeg prøve å skissere at sangen starter med få elementer, der det gradvis legges til flere, før det til slutt renner over. Dette prøvde jeg å skissere i den første skissen, der formen på starter tynt og blir tykkere og tykkere før den til slutt renner over. Fargene jeg ønsket å bruke var elementærfargene, som ofte assosieres med barndom og lek. Likevel fungerte ikke dette like bra visuelt, og jeg gikk derfor for en mer matt fargekombinasjon. Siden jeg ikke fikk tatt med de lekne fargene i den første skissen, prøvde jeg å ta det med til neste. Jeg tenkte litt over hva som lettest kunne assosieres med barndommen og samtidig var enkelt å gjenkjenne. Jeg kom frem til et puslespill der elementærfargene ble tatt i bruk, for å gi et barnslig uttrykk. Videre prøvde jeg å skissere sangtittelen bokstavelig, altså tegne en sort sitron. Først prøvde jeg å tegne opp innsiden av en oppskåret sitron med motsetninger, der sort erstattet mye av sitronen. Til slutt prøvde jeg å tegne utsiden av en sort sitron med blader og stilk. Dette så visuelt fint ut og så nesten ut som er sort hull. Slik jeg tolket sangen kunne også denne skissen fungere bra. Det sorte hullet kunne være symbolet på det underliggende problemet til oss mennesker.

 

 

 

Ferdig platecover – Drive av R.E.M

 

 

Det er flere årsaker til at jeg gikk for dette designet som mitt endelige forslag til et platecover. Først og fremst er den lett gjenkjennbar og formidler budskapet jeg mener sangen prøver å få frem. I tillegg fungerer platecoveret mot ulike bakgrunner og størrelser, slik at designet er responsivt. Dette er spesielt viktig i nyere tid, der platecoveret også brukes kommersielt på flere ulike plattformer. Slik jeg nevnte tidligere, skal huset med sovesymboler over vise til at den yngre befolkningen sover og ikke deltar i politikken. Sovesymbolene ender etterhvert utenfor rammen rundt huset, for å vise at drømmene deres forlater det store bildet, altså det som er viktig i livet.

Når det kommer til bruk av stroke og fargevalg er det et resultat av utprøvninger i illustrator. Jeg tenkte opprinnelig på å gå for en simpel tusjtegning av et hus, men etterhvert som jeg prøvde meg litt frem fant jeg ut at det så bedre ut visuelt om det ser ut som det er laget med vannmaling. Vannmaling kan også vise til at politikken er et spill for galleriet. I tillegg åpnet det for å bruke farger som jeg kunne knytte opp mot budskapet. Først og fremst tenkte jeg å bruke mørkeblå fordi dette er en farge som ofte brukes for å vise makt og autoritet. Dette følte jeg passet bedre med assosiasjonene jeg fikk av sangen i tillegg til at det så visuelt finere ut enn de andre fargene jeg utprøvde. Når det kommer til bakgrunnen til rammen i sentrum, ønsket jeg at den skulle skille seg litt ut fra resten av platecoveret. Derfor vurderte jeg å bruke oransje, som følger av at den er komplementærfargen til mørkeblå på ittens fargesirkel. I teorien skal da innholdet på bakgrunnen bli tydeligere og stå mer ut, men når jeg prøvde dette ut ble det et litt for voldsomt uttrykk som ikke stod i stil med sangen som er ganske langsom og rolig. Lysegrå som bakgrunn fungerte her bedre fordi den er lettere for øyet, i tillegg til at den får frem den dystre følelsen jeg får av sangen. Det er også brukt signalfargen rød på sovesymbolet utenfor rammen for å vise at det er en fare når drømmene havner utenfor det store bildet. Rødfargen er kraftig og forstørret for å legge mer trykk på denne faren. Slik blir også fokuset til seeren tatt vekk fra illustrasjonen i sentrum, for å vise hvordan fokuset til den yngre generasjonen er på feil sted.

 

 

Videre er også typografien til platecoveret tatt hensyn til. Det jeg har gjort er å teste ut ulike fonter som jeg assosierte med sangen. Assosiasjoner en kan ha ved denne sangen er 90-tallsmusikk og rock, altså musikk litt tilbake i tid. Derfor ønsket jeg å prøve ut fonter som hadde et litt retro og klassisk rockepreg ved seg. Jeg stilte også krav til at fonten skulle være klar og lesbar, i og med at navnet på sangen og artisten har en så viktig rolle på et platecover. Derfor ønsket jeg heller ikke at det skulle være for mye detaljer. Som man kan se på bildet under, har jeg lekt meg litt rundt med ulike skriftfamilier og fonter, med og uten seriffer. Fonten jeg endte opp med til slutt var den øverst til høyre. Samtidig som den passet det retro rockepreget jeg ønsket å videreformidle, passet den også veldig bra i stil med vannmalingen i illustrasjonen min. I tillegg var den lesbar og hadde ikke for mye detaljer, på tross av at den har seriffer som ofte kan bli detaljrikt. Oppsettet av skriften på platecoveret har jeg også valgt å leke litt med. Etter å ha testet litt frem og tilbake, endte jeg med å plassere artistnavnet loddrett og navnet på sangen vannrett. Dette følte jeg ga et mer artistisk og bedre visuelt inntrykk. Dette kan tolkes på flere måter, blant annet ved å se på det som at den yngre generasjonen må se på politikken fra flere sider av samme sak.

 

 

Sammenliknet med originalen er det noen vesentlige forskjeller. Først og fremst er det lagt mer vekt på den dystre følelsen i originalen, der det har blitt brukt mye mørke farger for å skape et dystert uttrykk. I min egen versjon, er det ikke lagt like mye vekt på denne følelsen i forhold til originalen. Selv om det er blitt brukt noen mørke farger, blir dette inntrykket løsnet opp av den store plassen hvitt har fått. I tillegg er gråfargen jeg har valgt å bruke ganske lys. Uttrykket til mitt eget platecover er også flatere enn originalen, som følger av at jeg har tatt i bruk flate illustrasjoner uten dybde, mens det er et foto i originalen. Dette kan være både positivt og negativt. Et flatere platecover er enklere å bruke på flere flater for det kommersielle, mens et fotografi gir mer dybde og inntrykk. På tross av ulikhetene mellom mitt eget platecover og originalen, er det også noen likhetstrekk. Begge platecoverne prøver å legge vekt på det øde, der det er blitt brukt et hus for seg selv i sentrum av mitt platecover, mens det blir brukt en truck som kjører under et hav av skyer på originalen. I tillegg til den øde følelsen har også begge platecoverne et retro uttrykk som står i stil med perioden musikken er fra.

 

 

Ferdig platecover – Black Lemon av Ola Kvernberg

Jeg har designet og valgt ut platecoveret til Black Lemon av Ola Kvernberg på mange av de samme premissene som til Drive av R.E.M. I likhet med Drive er platecoveret lett gjennkjennbart og responsivt, kanskje i enda større grad. Dette kommer av at platecoveret er mer minimalistisk. Videre har jeg også tatt et kanskje dristig valg ved at jeg har tatt hensyn til min egen tolkning av budskapet til sangen. Den sorte sitronen i sentrum som kan minne om et sort hull, fungerer da som et symbol på den tomme følelsen og det underliggende problemet vi mennesker graver ned med bakgrunnsstøy uten å ta tak i det.

Jeg har tenkt mye på hvordan jeg kan bruke komposisjon og formvalg for å få frem det jeg mener budskapet til sangen er. Valgene som er tatt i bruk er et resultat av ulike utprøvninger i illustrator. Først var egentlig planen å ta med noen slags røtter fra bunnen av platecoveret og opp mot den sorte sitronen for å vise at det underliggende problemet vokser frem. Slik kunne jeg også beskrive oppbygningen til sangen som jeg har beskrevet tidligere. Dette fungerte derimot ikke så bra visuelt, og da jeg tok vek røttene ble platecoveret straks mye finere visuelt og mer minimalistisk. Noe av det tror jeg kommer av at alle elementene på platecoveret samlet seg i en symmetrisk linje på tvers. Til slutt valgte jeg å fjerne sortfargen fra sitronen og heller erstatte det med en maske fra et bilde jeg hadde på telefonen av en lyktestolpe. Etter å ha tilpasset bilde til formen, så jeg at dråpen nedover lyktestolpen kunne se ut som en tåre. Dette kan være med på å underbygge den triste følelsen forbundet med problemene vi prøver å grave vekk.

Når det kommer til fargevalg har jeg valgt å bruke kontrastene sort/gult og sort/vaniljefarget. Kontrastene er valgt for å legge mer trykk på forskjellene på platecoveret og for å understreke det underliggende problemet. I tillegg har jeg valgt å bruke noe kontraster i form av tekstur på ordet «Black» og brukt et flatere uttrykk på «Lemon». På ordet «Black» har jeg brukt et bilde av en gul teksturlapp på en utejakke som maske. Slik ble også teksten mer lesbar enn om det hadde blitt brukt en vanlig gulfarge uten tekstur. Videre finnes det også kontraster i det at ordet sort er skrevet i gul skrift, mens lemon som er gul er skrevet i sort skrift. Til slutt har jeg valgt å bruke en vaniljefarget bakgrunn for å få med de lekne assosiasjonene jeg fikk fra elementene som ble lagt til i sangen. Vaniljefarge er noe jeg assosierer med vaniljeis og barndom. Likevel tok ikke denne fargen bort fokuset fra sitronen, noe som lett kunne skjedd om jeg hadde tatt i bruk andre barnslige farger som de kraftige elementærfargene. Vaniljefargen beholdt også det minimalistiske uttrykket jeg prøvde å skape.

 

Det er også tatt hensyn til typografien på forslaget mitt til platecover for Black Lemon. Blant annet er det blitt testet ut flere ulike fonter knyttet opp mot det jeg assosierer med sangen. Noen krav jeg satte meg her var at fonten skulle være leken men samtidig minimalistisk og seriøs fordi sangen inneholder lekne elementer med et seriøst budskap i følge min tolkning. Som vist på bildet under har jeg lekt meg litt rundt med ulike fonter jeg har sjekket ut på nettet. Jeg endte opp med fonten «kite one» som er en ganske minimalistisk font med et lite preg av lekenhet uten seriffer. Fonten åpnet også for å koble sammen «L-ene» i «black» og «lemon». Kontrasten mellom ordene ble da tydeligere som følger av at de ligger inntil hverandre og det skapte en symmetrisk linje på tvers av platecoveret. I tillegg kan man tolke det som at sangen er satt sammen av flere elementer som har forskjellige følelser knyttet til seg. Dette kan forklares ved at den glade fargen gul og dystre fargen sort er koblet sammen, i likhet som i sangen der det blir koblet gladere og livligere elementer på en langsom og dyster tone i starten. Når det kommer til valg av font på artistnavnet har jeg bare valgt en font som ser ut som en underskrift. Dette kom av at det så visuelt fint ut på platecoveret, men om man vil kan en tolke det som at det er signatursangen til Ola Kvernberg.

I forhold til det originale platecoveret har mitt eget design noen likheter. Begge platecoverne har blant annet valgt å bruke få livlige og lekne farger. Selv om det kun er brukt sort og hvitt i originalen, i motsetning til mer bruk av farger i mitt eget platecover, føler jeg begge prøver å få frem noe av de samme assosiasjonene. Likevel er begge platecoverne invertert i forhold til hverandre, der midtpunktet på originalen er lys med mørk bakgrunn, mens midtpunktet på mitt eget er mørkt med lys bakgrunn. Om en ønsker å tolke dette kan komme av at originalen prøver å få frem at det er et lyspunkt i enden av tunellen med tristhet, mens mitt eget platecover har et mer pessimistisk syn på fremtiden. Videre har mitt eget design tatt med tittel på sangen og artisten, mens originalen har valgt å la disse utebli. Til slutt er det verdt å legge ved at mitt eget design og originalen har en likhet ved at begge har illustrert en sitron i sentrum, der sitronen i originalen er litt mer abstrakt enn mitt eget forslag.

 

Til refleksjon

I løpet av oppgaven er det flere ting jeg kunne gjort annerledes som kunne ha påvirket det endelige resultatet. Blant annet kunne jeg tatt utgangspunkt i flere assosiasjoner knyttet til sangene og prøvd meg mer frem. I tillegg kunne jeg også prøvd å leke meg litt mer med egne fotografier for å teste ut flere perspektiver. Det ble i hovedsak brukt illustrator til oppgaven, noe som begrenset og gjorde det vanskeligere å få frem ulike perspektiver og følelser knyttet til sangene. Andre ting som var litt vanskelig med oppgaven var å finne en passende malingstroke på platecoveret til R.E.M. Mange av strokene jeg testet ut var ikke skalerbare slik at det ikke var helt fritt frem med hvilke jeg kunne bruke. På tross av noen vanskeligheter og ting som kunne blitt gjort annerledes ved oppgaven, mener jeg sluttresultatet resulterte i to platecovere som begge står i stil med kravene som ble satt til oppgaven.

 

Kilder

http://zevendesign.com/color-association/

StarUML

Design av egen app

AnyBet

AnyBet er den ultimate appen du kan vedde på hva som helst med. Fundamentet er ideén om å åpne sperrene fra de klassiske bettingappene vi kjenner til i dag. Her er det spillselskapene som setter grensene på hva du kan vedde på og hvor mye du får utbetalt. AnyBet overlater kontrollen til brukerne, der de kan lage egne veddemål og bestemme oddsen på dem selv. Ved å ta utgangspunkt i de klassiske bettingappene vi har i dag og overlate kontrollen til brukerne, får vi en ny og innovativ app.

Designmessig skal AnyBet se bra ut visuelt og være enkel å forstå. Brukerne av appen skal føle at den er oversiktlig slik at de i større grad kan delta uten å føle at det blir for komplisert. Det er fordi appen har mange funksjoner og da er man nødt til å holde det oversiktlig. Fargene og utformingen er inspirert av spotify, som er et veldig godt eksempel på en oversiktlig app med mange funksjoner. Videre gir også fargevalgene sort og grønn et mer seriøst inntrykk av appen, noe som er nødvendig med tanke på at det foregår pengespill på den.

Brukergrensesnittet til AnyBet kan minne om en blanding av facebook og de klassiske bettingappene. Tilgangen på menyen nederst på siden gjør at du alltid kan navigere deg rundt i appen på en enkel og oversiktlig måte. I tillegg vil du alltid ha en oversikt på saldoen din øverst til høyre i appen for å holde brukerne oppdatert på hvor mye de har. Her vil det også være mulig å trykke på saldoen for å sette inn mer penger eller ta dem ut.

Terningene i den nye logoen forestiller hvordan du kan ”kaste terninger på” eller vedde på hva som helst. De representerer ikke bare friheten av hva du kan vedde på, for terninger er noe mange assosierer med pengespill. Dette skal gjøre det enkelt å forstå hva du kan forvente foregår på appen. Videre er logoen enkel, har få elementer og r lett gjenkjennbar. Sammen med en matchende og frisk farge som gjør at den skiller seg ut, er dette en tidløs logo som kan falle i smak hos de fleste. Fargene fra logoen blir også tatt med inn i designet på selve appen.

Strukturen i appen er blitt nøye gjennomtenkt der hver eneste detalj har blitt tenkt på. Det var viktig å gjøre den så enkel som mulig på tross av de mange funksjonene AnyBet trenger. Dette resulterte til slutt med 5 hovedsider, der alle nødvendige funksjoner er integrert. Selv om 5 hovedsider høres mye ut, trenger ikke dette nødvendigvis å være tilfellet. Vi ser at flere kjente og respekterte apper har det samme, som for eksempel instagram og facebook. Siden disse appene har et omdømme for å være enkle å forstå og bruke, er også mye av designet i AnyBet inspirert av disse.

På startsiden vil du få opp en ”vegg”, liknende den du finner på facebook, med veddemål lagt ut av brukere du følger. På ”veggen” kan du enkelt se hva veddemålet går ut på, hvilke odds brukeren har satt og hvor mye penger veddemålet går ut på. Øverst til venstre vil du få muligheten til å sortere veggen ettersom hva du ser etter. Videre skal det være enkelt å godta et veddemål ved å trykke på ”Bet now” ved siden av veddemålene. Her vil det komme opp en bekreftelse på om du er sikker på å sette veddemålet og ikke minst vil du få opp hvem som er ”agenten”. ”Agenten” er en person begge parter av veddemålet stoler på som avgjør utfallet av veddemålet. Han kan være en fellesvenn eller en ansatt i AnyBet. Dette er for å sikre at pengene blir utbetalt til riktig person når veddemålet er avgjort.

Søke-ikonet i menyen nederst på siden vil gi deg muligheten til å søke opp brukere som du ønsker å følge og veddemål. Ettersom hva du har søkt på tidligere, vil brukere og veddemål komme opp under søkefunksjonen i seksjonen ”Bets you might be interested in”. Funksjonen er liknende den man finner på instagram og skal gjøre det enklere for deg å finne veddemål du kan være interessert i å delta på.

Pluss-ikonet er der brukeren kan lage og legge ut egne veddemål. Det skal være enkelt å gjøre ved hjelp av en oversiktlig struktur som lar brukerne skrive hva veddemålet går ut på, hva oddsen er, hvor  mye innsatsen er på og hvem som er ”agent”.

Varsel-ikonet er der brukerne vil få opp varsler dersom noe nytt som påvirker brukeren har skjedd. Dette er alt fra om utfallet av et veddemål er bestemt til om noen har godtatt et veddemål du har lagt ut. Det skal alltid være enkelt å forstå når hendelser i appen påvirker deg og hva resultatet av disse hendelsene er, slik at brukeren har oversikt over hva som skjer rundt seg. Varsel-funksjonen er en viktig del av appen og integreringen skal tydeliggjøres. Om en hendelse kommer opp i varsler skal brukeren kunne få utfyllende informasjon knyttet til hendelsen. Videre skal også brukeren ha tilgang på tidligere hendelser slik at han alltid har oversikt over hva som har påvirket kontoen.

Til slutt finner vi profil-ikonet som gir brukerne oversikt over sin egen konto. Her vil man finne alt fra kontoinnstillinger og profilbilde, til oversikt over hvem du følger. Dette er din personlige side som bare du har oversikt over. Siden skal være enkel å forstå slik at du hele tiden kan personalisere og endre på den.

Oppsummert er AnyBet den perfekte appen som endelig lar deg vedde på hva som helst, når som helst. Ved smarte og gjennomtenkte funksjoner, et enkelt design med god brukervennlighet, og et helt nytt og innovativt konsept er sannsynligheten for at AnyBet lykkes stor. Et hint av hva du kan forvente av appen får du allerede i prototypen vedlagt under.

Prototype:

https://marvelapp.com/2e6hh5b

 

”Bet on anything, any time”

App-ideer

NewsChecker

NewsChecker

OweTracker

OweTracker

AnyBet

AnyBet

Mine tre forslag til app-ideer:

-En app som holder oversikt over hvem som skylder deg penger, samt gir deg flere muligheter knyttet til temaet.

-En app som lar deg sjekke påliteligheten til nyhetssaker du leser på nettet

-En app som lar hvem som helst lage egne veddemål, slik at man kan vedde på hva som helst på en enklere og sikrere måte.

 

OweTracker

OweTracker er en app som skal holde oversikten over hvilke venner som skylder deg penger, og gjør det enkelt for dem å betale tilbake. Nesten alle har vært borti den situasjonen der en person skylder deg penger. Mange har vært borti de negative sidene ved dette. Enten så glemmer man hvor mye de skylder, glemmer at personen i det hele tatt skylder deg noe, må mase om å få pengene tilbake osv. Alle disse punktene gir grunnlag for konflikter. Det er her OweTracker kommer inn i bildet for å løse dette problemet.

OweTracker gjør det enkelt for deg og dine venner å holde oversikten over hvem som skylder penger og hvor mye. I tillegg skal det også bli enklere å få pengene tilbake. Først og fremst lager du og din venn en bruker i appen som kobles opp med vipps/paypal/bankkort osv, slik at det blir enkelt å betale tilbake med et tastetrykk. Deretter lager dere en egen ”valutavegg” som bare dere to har felles. På denne veggen poster dere pengesummer som den andre skylder, med en liten forklaring på hva pengene er for. En hovedviser øverst på ”valutaveggen” viser hvordan resultatet blir sammenlagt og hvor mye de må overføre til hverandre for å gjøre opp. Til slutt er det mulig å trykke på ”gjør opp” knappen nederst på siden. Da vil pengene fra brukeren som skylder penger bli overført til den andre brukeren. Pengene vil ikke bli overført før begge parter har trykket ”gjør opp”. Dette er for å forhindre kluss. Til slutt skal det også være mulig å sende den andre parten en push-varsel, som minner han på å huske å gjøre opp. Slik slipper man å fysisk spørre om å få tilbake pengene, noe som mange synes er ubehagelig.

Designmessig ønsker jeg at appen skal være ren, enkel og visuelt attraktivt. Den må være enkel å forstå, med så få funksjoner som mulig. Videre skal fargene være lette for å gi inntrykket av at den er lekefull og lite komplisert.

 

NewsChecker

NewsChecker er en app som gør det mulig å sjekke påliteligheten til nyheter du leser om på nettet. I de siste årene har vi sett en stor økning av såkalte ”fake” news, som er nyheter som er oppdiktet eller av andre grunner ikke stemmer overens med virkeligheten. ”Fake News” kommer er med på å feilinformere folket noe som er svært farlig for samfunnet og demokratiet. NewsChecker løser dette problemet.

NewsChecker sjekker påliteligheten til nyhetsartikler ved at brukeren legger inn linken til nyhetsartikkelen eller skriver opp sentrale søkeord i et søkefelt inne i appen. Deretter henter appen ut sentrale begreper den finner i teksten, før den søker disse opp mot google. På forhånd er det blitt lagt inn hvilke nettsteder som regnes som pålitelige i appen. Dermed kan NewsChecker melde tilbake til brukeren hvor mange pålitelige nettsteder som rapporterer om det samme. Basert på disse resultatene, vil NewsChecker gi artikkelen en rating fra 1-10 ut i fra hvor pålitelig du kan regne den som. I tillegg til dette vil det også bli lagt ut en seksjon i appen; ”Trending”, der artikler mange har søkt opp i det siste vil komme opp.

Designmessig skal NewsChecker være ekstremt simpel og enkelt å forstå, nettopp fordi den bare har en funksjon. Fargene skal også holdes nøytrale for å opprettholde et seriøst inntrykk av appen.

AnyBet

AnyBet er den ultimate appen du kan vedde på hva som helst med. Fundamentet er ideén om å åpne sperrene fra de klassiske bettingappene vi kjenner til i dag. Her er det spillselskapene som setter grensene på hva du kan vedde på og hvor mye du får utbetalt. AnyBet overlater kontrollen til brukerne, der de kan lage egne veddemål og bestemme oddsen på dem selv. Ved å ta utgangspunkt i de klassiske bettingappene vi har i dag og overlate kontrollen til brukerne, får vi en ny og innovativ app.

AnyBet skal gjøre det enkelt for deg og andre å lage egne veddemål med odds slik at man kan vedde på hva som helst. Om du ønsker du å vedde på om du klarer å slanke deg 10 kg innen sommeren, er det ingen som hindrer deg fra å gjøre det på AnyBet. Appen skal gjøre hele denne prosessen enkel, og ikke minst sikker. For å sikre at riktig person får utbetalt pengene blir det satt opp såkalte ”agents” som er troverdige personer som avgjør utfallet av veddemålet. Slik hindrer man konflikter om hvem som skal få utbetalt pengene. Videre vil man finne en egen ”vegg” med veddemål på startsiden. Her finner man veddemål som brukere du følger har lagt ut. Dette skal gjøre det enklere å finne veddemål du liker og du kan enkelt sortere dem ettersom hva du er ute etter. Å legge ut egne veddemål skal også være smertefritt. Ved et tastetrykk nederst på menyen skal det åpne seg en side der du enkelt kan lage egne veddemål. Her er friheten stor og du kan bestemme innsats, odds, agent og hva veddemålet går ut på helt selv.

Designmessig skal AnyBet se stilfull ut visuelt og være enkel å forstå. Brukerne av appen skal føle at den er oversiktlig slik at de i større grad kan delta uten å føle at det blir for komplisert. Det er fordi appen har mange funksjoner og da er man nødt til å holde det oversiktlig. Fargene og utformingen er inspirert av spotify, som er et veldig godt eksempel på en oversiktlig app med mange funksjoner. Videre gir også fargevalgene sort og grønn et mer seriøst inntrykk av appen, noe som er nødvendig med tanke på at det foregår pengespill på den.

AnyBet er den appen jeg regner med at jeg kommer til å videreutvikle ettersom det er denne appen jeg liker best. Det er fordi appen går ut på et tema jeg interesserer meg for og konseptet er kult. I tillegg er AnyBet den appen jeg har kommet lengst med på planleggingen og jeg er relativt fornøyd med designet sin enkelhet og stilfullhet. På tross av dette er det også flere usikkerhetsmomenter knyttet til hvordan brukergrensesnittet burde være for å få med alle de ulike funksjonene, men samtidig holde appen enkel og oversiktlig. Her må jeg komme opp med smarte løsninger for å ikke gjøre den for komplisert. Dette momentet er også det som gjør appen så spennende å jobbe videre med. Jeg er sikker på at det er nye og smarte løsninger jeg kan komme opp med som kan gjøre den enda bedre, noe som gjør appen interessant å jobbe med.

”Bet on anything, everywhere”

SoundCloud APP-design

SoundCloud er en plattform som lar brukere laste opp, ta opp, promotere og dele sine egne musikkfiler gratis. Selskapet ble etablert i Sverige og har over 175 millioner unike brukere hver eneste måned, samtidig som over tolv timer med lydfil blir lastet opp hvert eneste minutt (Wikipedia). Mye av suksessen til Soundcloud ligger i mulighetene de gir til brukere som kan dele musikk med andre. Dette har blant annet åpnet opp muligheten for at ukjente artister og andre musikkskapere slår igjennom. Et bra eksempel på dette er Kygo.

SoundCloud sin app oppleves som gjennomført stilfull, tematisk og enkel å bruke. Mye av grunnen til dette er at appen har få elementer, der funksjonene og ikonene fremstår som naturlige, slik at brukeren får bedre oversikt og at appen blir enklere å forstå. Videre finner vi også et gjennomgående hvitt design, med neonoransje detaljer som står i stil med logoen til Soundcloud. Det er i detaljene vi finner mye av de enkle og stilfulle løsningene til appen. Blant annet vises det en stilig graf for hvordan sangen utvikler seg når du spiller den og bakgrunnen blir blurry om du spoler sangen. Det er disse småe detaljene som gir brukeren inntrykk av at appen er enkel og stilfull. I likhet med mange andre apper er ikke ”landscape” modus en mulighet noe som fører til at responsiviteten og fleksibiliteten ikke er helt optimal. På tross av dette fremstår designet som gjennomført, der det ser både bra ut og tilpasset til flere ulike størrelser.

Som nevnt tidligere ligger mye av suksessen til SoundCloud i mulighetene de gir for å dele musikk med andre. Dette gir deg blant annet muligheten til å følge andre brukere med lik musikksmak som deg slik at du finner musikk som passer best til deg. Videre åpner dette også for et veldig stort musikkgalleri som følger av at man har tilgang til sanger fra ukjente musikkprodusenter og all slags typer remixer av sanger. Konseptet har revolusjonert måten vi lytter og deler musikk på.

Soundcloud kan brukes som en sosial plattform, der alle kan koble seg opp med facebook eller email for å få lage en bruker de kan personalisere. Her kan du laste opp egen musikk, følge venner og bli inspirert av andre. Brukere du følger vil komme opp på din ”vegg”, liknende den du finner på facebook om de deler sanger. Videre kan du også søke opp sanger, få forslag til sanger/spillelister ettersom hva du har hørt på og hvilke sanger som er populære for øyeblikket. Etterhvert som du finner sanger du liker, kan du enkelt legge dem til i dine egne spillelister og dele dem med venner. Til slutt er det også en egen side for sanger/spillelister du har likt eller laget og hva du har hørt på.

På tross av at SoundCloud sin app har få elementer og er enkel å bruke, er den også litt rotete. Det skal sies at hovedfunksjonene er delt opp fint og oversiktlig med få unødvendige funksjoner. Likevel er det sånn at etterhvert som du trykker deg inn på ulike sanger/spillelister kommer du deg gjennom flere undersider. Her blir det blir vanskelig å holde oversikt på hvor du befinner deg. Selv om dette er noe de fleste klarer å forholde seg til, fører det til at brukervennligheten går ned og dermed helhetsinntrykket også.

Bemerkelsesverdige funksjoner:

-Like og dele

-Stations, altså egne spillelister basert på hva du hører på.

-Nye og populære sanger

-Listening history

-”Vegg” med musikk anbefalt av dem du følger

På de to siste bildene som er lastet opp ser man hvordan appen ser ut når du spiller av en sang. Her får man muligheten til å starte/stoppe og spole i sangen. I bunnen av appen ligger mulighetene til å like og dele sangen, i tillegg til å legge den til i en spilleliste. Designet er enkelt og oversiktlig, men samtidig stilfullt.

Referanseliste:

SoundCloud. (2016). Sist hentet 6. mars 2017 fra Wikipedia:

https://no.wikipedia.org/wiki/SoundCloud

Digital samtid – Uke 3

I denne delen av digital samtid har jeg valgt å gå for en sammenhengende tekst.

 

Vår verden blir stadig mer digitalisert, der nye muligheter åpnes for former av kommunikasjon og informasjon. Problemet er at teknologien også medbringer seg negative konsekvenser, fordi det nå er mulig å bruke de nye digitale verktøyene til overvåkning. Dette går blant annet ut på å skaffe seg kontroll og overvåke andres digitale verktøy, på tross av at dette står imot menneskerettighetene. Citizenfour med Edward Snowden i hovedrollen er en dokumentar som belyser de positive og negative sidene med overvåkning. Dette er en dokumentar som baserer seg på en sann historie, der vi blant annet får se hvordan de amerikanske myndighetene systematisk ikke bare overvåker sin egen befolkning, men også resten av verden. Disse overtrampelsene bryter med menneskerettigheten som går på privatlivet til folk  ved at de spionerer på alle innbyggere, uansett om du har gjort eller planlegger å gjøre noe kriminelt. Noen av argumentene for å rettferdiggjøre disse handlingene er at det forhindrer terrorangrep. På tross av dette er det faktum at overvåkningen pågikk i det skjulte, som gjør at mange provoserer siden det motstrider med demokratiet og våre rettigheter.

Det var Edward Snowden som praktisk talt ofret livet sitt da han gikk frem med hemmelighetsstemplede dokumenter som viste hvordan amerikanske myndigheter drev med systematisk overvåkning på alle sine innbyggere. Dette førte til en storm av kritikk mot myndighetene der det ble åpnet for debatt for å ivareta innbyggernes privatliv og troverdigheten deres. Videre var han også opptatt av rettighetene til folket, der han ønsket en ærlig og spionasjefri verden. På tross av at disse handlingene blir sett på som positive av mange i den amerikanske befolkningen, stridet det mot landets lover. De ble dermed regnet på som en forbrytelse som følger av at han hadde lekket hemmelighetsstemplet info som potensielt kunne sette liv i fare. Spørsmålet er da hvorvidt dette egentlig er etisk riktig fordi myndighetene hadde brutt både menneskerettighetene og sin egen lov. Dette er et svært vanskelig spørsmål å svare på, men min personlige mening er at hans handlinger var en forbrytelse som resulterte i gode ting. I dette tilfellet var det kanskje riktig av Edward Snowden å begå disse forbrytelsene, nettopp fordi han avslørte brudd på loven fra de amerikanske myndighetene. Likevel hadde det vært mulig å gjøre dette i mindre skala, slik at skadene i omfang hadde blitt mindre.

Overvåkningen var til tross for bruddene på menneskerettighetene og lovene noe som har påvirket befolkningen positivt ved at det blant annet er med på å forhindre alvorlig kriminalitet som terror. Myndighetene har klart å holde overvåkningen i skjul i mange år uten at noen var klar over det, og beskyttet befolkningen kanskje mer enn de visste. Da denne informasjonen til slutt ble lekket, var ikke dette som følger av mistanke på dem som var pårørt, men fra en som var med på å holde den hemmelig, nemlig Edward Snowden. Slik skapte Snowden mye oppstyr og motstand mot staten rundt noe som fungerte godt i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet, selv om det var ulovlige handlinger. Da er det lett å stille seg spørsmålet om dette systemet egentlig var for landets beste.

På tross av at den systematiske overvåkningen er med på å beskytte befolkingen i større grad, endrer det dermed ikke det faktum av at det bryter med loven. Det handler om etikk, verdier og ideologier. Blant annet står overvåkningen av befolkningen i mot et av det mest grunnleggende prinsippene i Norsk lov; du er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Man skal ved den grunn ikke bli overvåket om det ikke er grunn til mistanke om kriminelle handlinger. Dette står ikke overens med den systematiske overvåkningen som de amerikanske myndighetene driver med fordi de overvåket hver eneste innbygger. Av den grunn var det mange som mislikte og reagerte negativt på disse handlingene siden uskyldige også ble overvåket.

Datalagringsarkivet også kalt DLD er et EU-direktivt som påbyr lagring av metadata. Metadata omhandler all informasjon som oppgir hvem man har hatt kontakt med over blant annet mail og telefon, i tillegg til hvor og når denne kontakten skal ha skjedd. Videre vil også nettsteder man er innlogget på bli lagret i direktivet. Informasjonen hentet fra disse opplysningene kan være med på å kartlegge, spore og få en oversikt over hva personer gjør og planlegger til enhver tid. Direktivet ble dannet med tanke på at informasjonen som blir innhentet her kan være med på å hindre og avsløre alvorlig kriminalitet.

Noe av det som overrasket meg i løpet av dokumentaren var i hvor stor grad vi faktisk blir overvåket av myndighetene og at dette er en realitet for mange av oss. Det er litt ubehagelig å tenke på at det kan være noen som sitter å leser og ser alt hva jeg gjør på nettet. Mine private meldinger er kanskje ikke ulovlige, men de er fortsatt svært personlige. På tross av dette er det også litt betryggende å vite at overvåkning av alle har sine positive sider. Da vet jeg for eksempel at de som faktisk driver med alvorlig kriminalitet også blir det. Videre får det også meg til å tenke grundigere om hvordan jeg opptrer på internett, ved at jeg vet hvordan alt jeg gjør blir lagret for alltid. Dette fører til at jeg ikke er så veldig i mot denne overvåkningen, om det er med på å forhindre alvorlig kriminalitet. For min egen del føler jeg meg akkurat like fri som før, selv om jeg skjønner hvordan andre kan føle dette er et brudd på sin personlige frihet. Sidene veier litt opp mot hverandre, men overvåkningen burde kanskje bli litt mer nyansert med tanke på hvem som overvåkes.

 

Kilder:

-https://tv.nrk.no/program/KOID28006614/edward-snowden-citizenfour

-http://www.vg.no/nyheter/meninger/edward-snowden/edward-snowdens-fabel/a/23887934/

-https://www.liveleak.com/view?i=f93_1390833151

 

– https://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet

Digital samtid uke 2

Skriv om dine 24 timer uten bruk av sosiale medier:

Beskriv kort dine gjøremål døgnet du ikke brukte sosiale medier

Jeg visste på forhånd at det å være 24 timer uten bruk av sosiale medier kom til å bli vanskelig. Med tanke på dette valgte jeg å gjøre hjemmeleksen min på en Søndag der jeg visste at lite av tiden kom til å bestå av sosiale medier. Gjøremålene mine for denne dagen bestod av tre ting; Trene, lage middag og gjøre ferdig en innlevering til historie. Samlet sett brukte jeg rundt 6 timer på disse gjøremålene noe som førte til at det ble lite tid til overs til sosiale medier.

Beskriv følelsen av fraværet av sosiale medier, kunne du tenkt deg å gjøre det igjen? i så fall hvorfor?

Følelsen av fraværet av sosiale medier var faktisk overraskende ubehagelig. Jeg regnet med at det kom til å være litt kjipt, men det var verre enn jeg trodde. Det startet med at jeg droppet min vanlige rutine med å sjekke Facebook rett etter jeg våkner. Allerede 30 minutter etter jeg våknet merket jeg sug etter å sjekke facebook eller snapchat. Dette suget fortsatte nesten konsekvent resten av dagen, utenom de gangene jeg var opptatt med noe. Dette kom litt overraskende på meg at siden jeg ikke trodde disse småtingene kunne bety så mye. Jeg har alltid vært vant med å kunne holde meg oppdatert på chatter, bilder osv, men når dette plutselig ble fratatt merket jeg redselen for å gå glipp av noe. På tross av dette merket jeg også at det var litt avslappende å slippe å stresse med å holde seg oppdatert noe som var befriende. I tillegg til dette førte også fraværet av sosiale medier til at jeg fikk gjort gjøremålene mine mer effektivt, fordi de som regel ofte blir avbrutt av chatter, etterfulgt av småpauser på Facebook. Som følger av dette tror jeg faktisk at pauser fra sosiale medier faktisk er en noe jeg kunne tenkt meg å gjøre igjen, dog ikke hver eneste dag. Det er fordi et avbrekk fra sosiale medier ikke skadet meg på noen måte, men heller ga meg mer tid i hverdagen samt større effektivitet av gjøremål.

På hvilken måte vil du si bruken av sosiale medier påvirker hverdagen din? Forsøk å belyse både positive og negative sider.

Sosiale medier påvirker hverdagen min på godt og vondt. Det er alltid noe nytt å oppdatere seg på og noe som fører til at mye av tiden min går på sosiale medier. Dette gjør det mulig å holde meg oppdatert døgnet rundt. Dette er svært positivt på flere måter. Blant annet er det lettere for meg å lage avtaler med venner, holde kontakten med dem og utvide vennenettverket mitt. Sosiale medier er også med å skape en samhørighet for min del ved at jeg deltar i gruppeaktiviteter. Dette fører til at jeg får tilfredsstilt mine sosiale behov. På tross av dette fører også disse punktene til det motsatte. Noe av grunnen til dette er at jeg når ut til flere mennesker enn før, og dermed blir møtene med de forskjellige i kortere tidsintervaller. Konsekvensen av dette blir da for min del at det blir mindre en-til-en møter mellom vennene mine, og dermed får jeg kanskje mindre tid til å styrke vennskapet til hvert enkelt. I tillegg til dette bruker jeg mer tid på sosiale medier enn på å møte vennene mine i virkeligheten eller andre saker som er viktige for meg. Dette fører blant annet til jeg får mindre kontakt med vennene mine og kaster bort unødvendig tid på sosiale medier. I forrige deloppgave av ”Digital Samtid” var det lett for meg å se hvordan dette påvirket hverdagen min ved at ¼ av den gikk bort på sosiale medier, noe som er utrolig mye tid for min del. Denne tiden vet jeg at hadde vært mye bedre brukt på andre ting.

Hvordan har de sosiale relasjonene endret seg med teknologi som smarttelefon og sosiale medier?

Tidligere snakket man ansikt til ansikt med hverandre og det var vanligere å treffe hverandre fysisk, der man snakker snakket sammen verbalt. Nå foregår mye av kommunikasjonen via nye teknologiske enheter og ved bruk av sosiale medier som facebook og snapchat. Dette fører til at vi sjeldnere møter hverandre fysisk, noe som gjør at de sosiale relasjonene våre har endret seg betraktelig. Konsekvensene av dette er både positive og negative, noe jeg drøftet i “Digital samtid-del”. Blant annet er konsekvensene av dette at man kan føle seg mer ensom, men at det samtidig blir enklere å holde kontakten med hverandre.

Hva er forskjellen mellom digital mobbing og annen mobbing?

Digital mobbing har mange fellestrekk med tradisjonell mobbing, men skiller seg også på flere områder. Vi snakker om digital mobbing når det er via digitale plattformer, mens tradisjonell mobbing som oftest foregår foregår ansikt-til-ansikt. Det som skiller dem fra hverandre her er at det ikke foregår direkte kontakt mellom mobberen og mobbeofferet i digital mobbing, slik at mobbingen kan foregå når og hvor som helst. Sammen med det faktum at det ikke er fysisk kontakt med mobbeofferet, blir det enklere å mobbe. I tillegg fører også digital mobbing til at det raskt kan spres til store grupper av mottakere og dermed gjøre det enda vanskeligere for offeret. Videre er det også i noen tilfeller vanskeligere å identifisere hvem det er som har sendt deg sårende meldinger eller spredt private ting om deg selv. Alle punktene tatt i betraktning, kan digital mobbing medføre at flere blir mobbet.

Hvordan har mobbing endret seg med teknologi som smarttelefon og sosiale medier?

Mobbing har endret seg med teknologi som smarttelefon og sosiale medier på flere måter. Teknologien har blant annet gjort det mulig å skape et mer distansert forhold til personer rundt deg. Denne avstanden i kommunikasjonen samt muligheten til å være anonym gjør det enklere å mobbe enn før. Konsekvensene av dette er at dem som mobber har mindre terskel for å mobbe og blir tøffere i munnen ettersom de slipper fysisk konfrontasjon med mobbeofferet. Om dem som mobber i tillegg er anonyme senkes terskelen videre og de kan skrive hva som helst uten å bli avslørt. Dette er selvfølgelig et problem politiet har en løsning på ved å spore opp IP-adressen, men denne prosessen er det mange mobbeofre som ikke ønsker/tør å gå gjennom. Dem som blir mobbet har i tillegg mindre mulighet til å gjemme seg bort, og vil alltid være tilgjengelig for nytt sårende innhold fra andre. Videre fører også den digitale mobbingen til at sårende innhold blir lagret til fremtiden slik at dette er noe som følger mobbeofrene resten av livet. Faktorene som er nevnt spilte ikke like stor rolle av mobbingen som foregår før internettet fordi det var vanskeligere å spre sårende innhold overfor andre. Dette gjenspeiler seg i statistikk i fra nrk, der vi ser at Norge topper seg i flest mobbeofre i Europa. Dette kan ha en stor sammenheng med at Norge er et av de mest digitale landene i verden.

Nevn noen tiltak som kan gjøre din digitale hverdag tryggere.

Det er flere tiltak en kan gjøre for at din digitale hverdag skal bli tryggere. Først og fremst er det lurt å gå gjennom personopplysningene og bildene man har lagt ut på nettet og hvem som har tilgang på dem. Dette er med på å forhindre at uønskede får tilgang på informasjon om deg selv, slik at de kan bruke det mot deg. Videre er det lurt å skaffe seg noen nettregler for å sikre seg en tryggere atferd på internett. Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg, beskytt din personlige informasjon og for all del, ikke del passordet ditt til hverken ukjente eller bekjente. Videre er det også lurt å være skeptisk og tre forsiktig til hva du ser og hører fordi mye av det som blir gjort er ikke alltid slik det ser ut som. Om du likevel skulle møte på problemer, er det alltid lurt å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Dette kan være personer som foreldre, venner og til og med politiet. Hvis alle punktene ovenfor blir fulgt, er det mye større sjanse for at du kommer til å trives som følger av at din digitale hverdag er tryggere.

Har du venner du kun kjenner via internett, som du aldri har møtt ansikt-til-ansikt?

Jeg har ingen venner jeg kun kjenner via internett, men det er likevel flere personer jeg har møtt online som jeg har hatt kontakt med. Dette er for eksempel personer jeg har møtt mens jeg har spilt spill online, der kommunikasjon av og til kan være nødvendig. Likevel kan jeg ikke regne disse som venner, og personlig informasjon om meg selv har aldri blitt delt med disse.

Sammenligner du deg med andre på sosiale medier?

Det er flere personer i fra sosiale medier jeg sammenligner meg selv med. De fleste av disse er personer i fra youtube og instagram som gir tips til trening og mote. I disse tilfellene ser jeg opp til personene for å prøve å oppnå det de allerede har. Likevel vet jeg at disse menneskene som er tilnærmet perfekte ikke alltid er oppnåelig for meg selv, men jeg bruker heller dem som en motivasjon. Her er ikke målet mitt å bli akkurat som dem, men heller en bedre versjon av meg selv.

Er det store forskjeller på hvordan mennesker under 20 år bruker internett, sammenlignet med dem som er pensjonister? Hva består forskjellene i?

Det er få områder dem under 20 år og pensjonister bruker internett forskjellig med unntak av sosiale medier der forskjellene er klare. De eldre bruker som oftest sosiale medier til å dele informasjon om seg selv til alle kontaktene deres på en gang. Dette er da for eksempel gjennom statusoppdateringer med bilder på facebook. Her ser vi en stor forskjell i fra de yngre som er mer reserverte og oftere deler informasjon innad i grupper. Videre blir det ofte også sett på som “kleint” å dele informasjon med alle vennene sine på en gang, i motsetning til de eldre. De yngre er også mer opptatte av hvordan de tar seg ut, mens de eldre bryr seg mindre om status ting som likes.

Blir vi mer kalde og overfladiske i forholdet til våre medmennesker når vi bruker sosiale medier?

Mye av kommunikasjonen i sosiale medier blir ofte kalde og overfladiske fordi man mangler følelsesaspektet ved at man snakker gjennom en skjerm der man ikke kan se hvordan personen på den andre siden reagerer. På grunn av dette er det blant annet lett at det oppstår misforståelser som ironi. Likevel er dette et problem sosiale medier prøver å gjøre noe med. Vi finner blant annet emojiier som skal hjelpe til å beskrive hvordan meldingene er følelsesladet. På tross av dette kan faktisk emojii også være med på å gjøre det motsatte og ha motsatt betydning. Et eksempel på dette er at det er blitt vanligere å putte smilefjes bak setningen med antydning til at personen egentlig er sur. Som følger av dette kan det vanskeligere å tolke hensikten bak meldinger på tross av hjelpemidler, i motsetning til i det virkelige liv der vi har lært oss de sosiale normene.

Kilder:

–http://uni.no/nb/uni-helse/fakta-om-mobbing/

–https://www.nrk.no/kultur/norge-topper-liste-over-nettmobbing-1.11204094

-Utdelt hefte fra lærer