Digital samtid – Uke 1

Spørsmål til filmen

1.Hva er internett, egentlig?

Internett er egentlig et datanettverk som er verdensomspennende og danner basisen for mange kommunikasjonstjenester. Den består av både store og små datanettverk som gjør det mulig for hver datamaskin og nå ut til en hvilken som helst annen ved hjelp av internettadresse. Datanettverket kommuniserer med hverandre gjennom fysiske nett som for eksempel kabel.

2.Var det noe som overrasket deg i filmen? I så fall hva?

Noe som overrasket meg i filmen var i hvor stor grad verden er avhengig av internett. For eksempel nevnte de i filmen hvordan en kollaps av internettet ville føre til store komplikasjoner som atomkraftverk som eksploderer, hvordan matindustrien ikke ville klart å gi befolkningen mat fordi matvaresystemene baserer seg på internett og at strømmen ville gå. Spesielt det med matindustrien overrasket meg svært mye fordi jeg ikke var klar over at mye av deres distribusjon gjøres over nettet.

 

3.Var det noe som var vanskelig å forstå? I så fall hva?

Det var vanskelig for meg å forstå hvordan internettet fungerte og hvordan ingen har kontroll over internettet siden det ikke er koblet til en fysisk ting, men at alt handler om kommunikasjon mellom flere store og små datanettverk. Jeg visste på forhånd at internett ikke hadde en fysisk eier, men likevel var det vanskelig å forstå hvordan forskerne klarte å komme opp med et produkt som er abstrakt for øyet vårt.

 

4. Nevn noen avgjørende måter internett har forandret dagliglivet vårt på?

Noen avgjørende måter internett har forandret dagliglivet vårt på er:

Vi kan kommunisere umiddelbart: Før måtte vi bruke fysiske brev som tok tid fra avsender fikk gitt sin beskjed til mottaker. Med internettet kom emailer og umiddelbare meldinger, noe som betydde at vi fikk muligheten til å kommunisere mye fortere. Dette endret måten vi kommuniserer på ved at vi nå for eksempel kan ha en samtale i nåtid.

 

Vi kan søke og få svar på ting umiddelbart: Før måtte vi lete i leksikon og bøker etter ting vi trengte svar på. Nå som vi kan søke på søkemaskiner, kan vi finne ut all informasjon om et hvilket som helst tema vi lurer på eller trenger hjelp med. Nå har vi tilgang til en mye større samling av informasjon ved kun et klikk, noe som har endret måten vi ser på informasjon.

 

Vi kan handle på nettet: Internett har gitt oss muligheten å handle over nettet. Nå kan vi sitte i vårt eget hjem og handle nesten hva som helst ved hjelp av et klikk. Dette har ført til at vi slipper og dra fysisk til butikker for å se om det er noe du liker. Handling over nettet gjør det også my enklere å sammenligne priser og gir også muligheten til kjøpe varer fra andre steder i verden uten å måtte være der selv, slik at man enklere kan bruke mindre penger.

 

 

SPØRSMÅL DIGITAL SAMTID

 

 

1.Hvor mange timer daglig bruker du på internett?

I løpet av en vanlig dag, går veldig mye av tiden min på å surfe på internett. Ut i fra beregningene mine om hvor mye av dagen min som brukes til sosiale medier, nederst på innlegget, bruker jeg omtrent 7 timer på sosiale medier. Om jeg i tillegg regner med all tiden jeg bruker på internett i løpet av skoletimene, utgjør det faktisk 5 timer til. Dette kommer av at skolen blir digitalisert og mer og mer skolearbeid gjøres over internett. Samtidig som dette skjer blir også flere gjenstander i dagens samfunn koblet opp mot internett. Når jeg i tillegg tar med tid brukt på Netflix og andre tjenester, ender jeg opp med å bruke rundt 14 timer av døgnet mitt på internett. Det er nesten ikke til å tro, men på tross av dette kan jeg forestille meg at prosentandelen brukt på internett bare kommer til å øke med tiden som følger av at vi stadig blir mer avhengige av internett fordi samfunnet går i retning av et mer teknologibasert samfunn.

 

2.Hvilke apper og sosiale medier bruker du hver dag?

De siste årene har bruken av apper og sosiale medier fra min side økt ganske mye. Det er spesielt noen som skiller seg ut: Facebook, Snapchat og Instagram. Disse bruker jeg hver eneste dag og jeg holder meg hele tiden oppdatert via chatter, bilder og informasjon. En stor grunn av at disse sosiale mediene og appene brukes hver eneste dag, er egentlig ikke på grunn av meg selv, men det faktum at alle vennene mine bruker dem hele tiden. Det ville derfor vært vanskelig for meg å unngå disse sosiale mediene i hverdagen nettopp fordi jeg ville gått glipp av så mye. Henger jeg ikke med, er det lett å miste invitasjoner, ikke ha kunnskap om temaer det snakkes om i vennegjengen og følge med på hva som skjer rundt meg.

 

3.Forsøk å finne ut hvor mange i Norge som i dag bruker Snapchat og Facebook daglig

Ifølge sosialkommunikasjon.no er det to sosiale medier som står sterkt i Norge med tanke på daglige brukere; Facebook og Snapchat. Siden viser til at i følge Ipsos så er det rundt 3,7 millioner nordmenn som har en Facebook-bruker. Av disse så er bruksfrekvensen på at 8/10 bruker Facebook daglig, noe som tilsvarer rundt 3 millioner norske brukere på Facebook hver eneste dag. Når det gjelder Snapchat er det stadig flere norske brukere som befinner seg her, og Ipsos-tallene viser at rundt 2,7 nordmenn bruker Snapchat. Det tilsvarer over halve Norge. Av disse er rundt 70% daglige brukere, noe som tilsvarer rundt 1,9 millioner. Når vi ser disse tallene er det lett å forstå hvor viktig disse sosiale mediene har blitt for oss, og hvor avhengige vi er blitt av dem. Facebook og Snapchat er blitt så sentrale i dagens samfunn at det ville vært vanskelig å se for seg en hverdag uten dem. Vi kan også regne med at bruken av disse sosiale mediene bare vil stige med tiden, ettersom flere og flere målgrupper som for eksempel eldre vil ta dem i bruk.

 

4.Forsøk å finne ut hvor mange i Norge som ikke bruker internett

Internett blir stadig viktigere i vår tid og det er allerede nå vanskelig å forestille seg at det er personer i Norge som klarer seg uten. Dette bekrefter tall fra SSB som viser at 96% av den norske befolkningen mellom 16-79 har brukt internett de siste tre månedene. For å understreke hvor mye dette faktisk er er det mulig de resterende 4% som ikke har brukt internett de siste 3 måndene er hjemløse, befinner seg på steder der det ikke er mulighet til internett, innlagt på sykehus og folk som ikke klarer å ta vare på seg uten hjelp. Den lille prosentandelen som da er igjen utgjør en vanvittig liten del av befolkningen. Dette viser hvor

avhengige vi er blitt av internettet.  Det nesten ikke er mulig å fungere i dagens samfunn uten fordi alt fra kommunikasjon til betaling av regninger er blitt digitalisert.

 

  1. Hvordan kan økningen i ensomhet som ung-dataundersøkelsen viser, skylde den digitale måten vi kommuniserer på?

 

Økningen i ensomhet som ung-dataundersøkelsen viser, kan skyldes den digitale måten vi kommuniserer på ved flere punkter. Vi kan blant annet i teksten vi fikk tildelt lese at vi har ti ganger så stort sosialt nettverk som før, men likevel har 1/10 ungdom ikke en eneste nær venn. Noe av grunnen til dette kan være at vi på sosiale nettverk når ut til flere enn før og får større sosiale nettverk og møtene er også i kortere tidsintervaller. Konsekvensen av dette er at det blir mindre en-til-en møter mellom personer, og man får mindre tid til å skape kontakt, noe som er viktig for å kunne skape nære vennerelasjoner. For å vise dette blir man  for eksempel mye bedre kjent med en person om det kun er dere to i et rom, enn om man er en gruppe på 10.

 

Et annet punkt som kan føre til at økning i ensomhet i den digitale måten vi kommuniserer på er at norsk ungdom bruker mindre tid på å møte hverandre i virkeligheten, enn vi bruker på internett og sosiale medier. Konsekvensen av dette er at man får mindre personlig kontakt fordi mennesker danner personlige relasjoner ved hjelp av så mye mer enn bare ord, men også for eksempel kroppsspråk. I tillegg vil man også føle en ensomhet ved å oppleve andres liv i fra en skjerm. Mange velger kun å legge ut bilder for å vise hvor bra livet deres er, slik at seerne kan føle seg utenfor.

 

På tross av disse punktene gir også den digitale måten vi kommuniserer på, muligheter. Det å få større sosiale nettverk gir deg muligheten til å bli kjent med enda flere folk og dermed gi større sjanse for å bli kjent med noen som kan bli en nær venn. I tillegg er det også nå lettere å kommunisere og holde kontakten med hverandre uansett hvor man er, noe som gir muligheten til for eksempel å holde kontakten ved å møte hverandre.

 

 

6.hvilke fire punkter kjennetegner kommunikasjon på sosiale medier?

 

De fire punktene som kjennetegner kommunikasjon på sosiale medier er:

 

Flere møtepunkter: Sosiale medier gir deg muligheten til å kommunisere og møte folk på flere møtepunkter enn før. For eksempel kan man nå skype og chatte.

 

Store sosiale nettverk: Sosiale medier gir deg muligheten til å danne store sosiale nettverk fordi det nå er lettere å nå ut til flere personer på en gang fordi man har et samlested

 

Kortere tidsintervaller: En konsekvens av sosiale medier er at tidsintervallene du kommuniserer i blir kortere. For eksempel er det på chat er mye enklere å avslutte samtalen når man føler for det.

 

Mange-til-mange situasjon: En mulighet og en konsekvens av sosiale medier er at man kommer i mange-til-mange situasjoner. Dette åpner for å føle seg en del av et felleskap og bli kjent med flere, men kan også føre til mindre personlige relasjoner til deltakerne.

 

 

 

 

  1. Hva er forskjellen på vertikale og horisontale sosiale systemer?

 

Forskjellen på vertikale og horisontale sosiale systemer er at i det vertikale sosiale systemet er man fysisk sammen med personer, mens i det horisontale sosiale systemet er man ikke det. Eksempler på førstnevnte er å møte hverandre via fotballaget eller på skolen, men eksempler på sistnevnte er Facebook og Instagram. En annen vesentlig forskjell mellom de to er at man i det horisontale sosiale systemet ofte har mulighet til å danne våre egne sosiale nettverk, og dermed skape vår egen sosiale verden. I vertikale sosiale systemer der de sosiale normene er gitt på forhånd kan man for eksempel ikke bestemme hvem du går på skole med. Som følger av dette har man i horisontale sosiale nettverk mye mer frihet til å skaffe deg venner og kontakter etter dine behov og interesser. Dette åpner også for muligheten med å diskutere med andre anonymt dersom du ikke trives i sosiale sammenhenger. Likevel kan også dette føre til konsekvenser som nevnt tidligere i teksten som at man føler seg ensom.

 

 

 

 

  1. Hvordan kan teknologi brukes til å styrke sosial kommunikasjon og tilhørighet

 

Teknologi kan brukes til å styrke sosial kommunikasjon og tilhørighet ved flere punkter. Først og fremst er det lettere å kommunisere med hverandre. Avstanden mellom personer er ikke lenger et problem fordi det nå er mulig å nå hverandre hvor som helst. Dette fører til at det blir lettere å holde kontakten med dem man ønsker, noe som styrker den sosiale kommunikasjonen. Teknologi kan også styrke tilhørigheten til folk ved at man har muligheter til å komme i kontakt med folk man ellers aldri ville blitt kjent med. Om man for eksempel bor på en liten bygd med få personer, der ingen har de samme interessene som deg, kan du nå danne dine egne sosiale nettverk via internett. Her kan du komme i kontakt med likesinnede folk. Likevel kan dette også skape konsekvenser som følger av at du kan komme i et miljø der alle deler på like meninger og benekter hva alle andre mener. For eksempel er dette svært farlig om mange med radikale politiske meninger kommer sammen og blir enige om å gjøre et terrorangrep for å fremme sine egne meninger.

 

 

3.Hvordan kan språklige og kulturelle minoriteter bruke sosiale nettverk?

Språklige og kulturelle minoriteter kan bruke sosiale nettverk til å fremme sine meninger og gi dem en stemme i samfunnet samt dele på og føle et felleskap. Ved å bruke sosiale nettverk kan for eksempel minoriteter nå enklere dele og fremme med sine synspunkter. Før var dette mye vanskeligere fordi det var få plattformer der det var mange som kunne høre deres meninger. Derfor blir det nå også lettere for dem å bli hørt slik at de også får en stemme i samfunnet. De kan også bruke sosiale nettverk til å komme i kontakt med hverandre og danne felleskap seg i mellom. På Facebook finner vi blant annet egne grupper for ulike språklige og kulturelle minoriteter der de kan dele et felleskap med medlemmene. Kanskje de er en minoritet i området de er, men internett har ingen grenser, så sosiale medier gir dem mulighet til å komme i kontakt med felleskap fra andre steder i verden.

 

4.Kartlegg din egen hverdag. Hvor mange timer bruker du på skole, trening, henge med venner, familie, alene på rommet, og timer til å sove. Hvor brukte du sosiale medier mest?

Mange vil karakterisere hverdagen sin som svært hektisk, der man har lite tid til alt. Det samme gjelder for meg. Det føles ut som det alltid er noe jeg må gjøre, men når jeg ser nærmere på min egen hverdag er dette kanskje ikke realiteten.

 

På en vanlig hverdag våkner jeg 0730 etter omtrent 7 timer med søvn. Deretter går jeg opp for å spise frokost, samt ordne meg på badet. Videre pleier jeg som regel å løpe til bussen mens jeg hører på musikk. Her følger en halvtime med Facebook og Snapchat på bussen og før skolen starter. Det er når skolen starter jeg merker at trangen til å sjekke sosiale medier øker. Det er alltid noe nytt å se på, lese eller gjøre, noe som fører til at jeg tilsammen bruker rundt 1 av 6 timer på skolen til sosiale medier. Friminuttene står for den største delen av denne ene timen. Når jeg til slutt kommer hjem fra skolen, legger jeg meg i senga alene på rommet for å surfe på nettet i et par timer før jeg spiser middag. Det er på denne tiden av døgnet jeg tilbringer mest tid på sosiale medier. Videre drar jeg som oftest på trening i to timer før jeg kommer hjem igjen for å dusje og spise. Dette blir etterfulgt av noen timer med familien før jeg går til sengs rundt 11. På denne tiden av døgnet sitter jeg som oftest på PCen der mye av tiden går til Facebook.

 

Når jeg ser tilbake på en typisk hverdag for meg, er det lett å se at hverdagen min kanskje ikke er like travel som den virker som. Mye av grunnen til dette er at sosiale medier er en stor del av livet mitt, noe som tar mye tid. Ut i fra denne beskrivelsen bruker jeg rundt 6 timer på sosiale medier. Her er heller ikke småbruk av sosiale medier som Snapchat tatt med, noe som tilsier at jeg tilbringer nesten 7 timer i løpet av hverdagen på sosiale medier. Dette er over ¼ av et døgn som kunne blitt brukt på bedre ting som for eksempel venner, familie eller skole. Dette er dessverre ikke bare realiteten for noen, men de fleste unge i dag.

 

 

Kilder:

 

http://sosialkommunikasjon.no/brukertallene-i-sosiale-medier/

 

https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/statistikker/ikthus

 

-Utdelt hefte fra lærer

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s